Enestående mor

Denne uken startet jeg på et blogginnlegg. Et fint og koselig blogginnlegg om hvor fint vi har det. Om Storkfrøkens nye liv med hverdag og barnehage som har gått helt strålende og mitt nye liv med jobb og alt som følger med det. Jeg skulle skrive litt om at Storkfrøken tok sine første skritt helt alene. Det gjorde hun for ganske nøyaktig en uke siden. Og siden har vi trent og trent. Det er virkelig ikke lenge før hun løper rundt her. Det er så gøy å se at hun er ivrig på å trene. Hun får masse skryt. Jeg fikk til og med filmet det.

Hun gikk flere skritt enn dette altså… men som vi ikke har fått festet til film. Ønskebestefar i bakgrunnen.

Jeg fikk aldri delt det innlegget jeg skulle dele. Jeg skulle bare gjøre det ferdig først… men så slo det ned i livet mitt…. verden ble snudd på hodet. Alt ble svart, trist og dystert… tirsdag og onsdagen har vært de tøffeste dagene jeg har vært gjennom på veldig, veldig lenge. Ei venninne jeg var bekymret for, som jeg pratet med på telefon sist lørdag hadde valgt å avslutte livet sitt. Hun var mamma til ei jente som er tre uker yngre enn Storkfrøken. Mer kan jeg ikke, og vil ikke skrive, her om det. Jeg har brukt dagene til mye stillhet og refleksjon og sammen med Storkfrøken har jeg klart å se at livet går videre. Tungt blir det en periode, men jeg kommer meg gjennom.

Beskjeden fikk jeg på tirsdag. En dag jeg allikevel ikke skulle jobbe. På vei til barnehagen med Storkfrøken. Det kunne ikke passet bedre med en fridag akkurat den dagen. Jeg fikk rom for gråt, tanker og samtaler andre venner av henne. Tirsdagskveld krøp jeg under dyna sammen med Storkfrøken og følte meg ekstra takknemlig for å ha henne der. Jeg er takknemlig for at jeg er glad for å leve. At jeg slipper å lure på om hun har det bedre uten meg. At jeg vet at hun skal slippe å oppleve det samme som ei annen jente. Stor takknemlighet har jeg følt på. Men jeg har også følt på anger og etterpåklokskap og en stor sorg. Det er ingen god følelse. Jeg skal kjenne litt på de følelsene og prøve å legge de vekk og heller ta vare på følelsene som gjør meg glad. Det er ikke lett, men det skal gå. Det blir en prosess jeg bare må gjennom.

De tunge følelsene blir en stor kontrast til alt det andre som skjer i livet mitt om dagen. På langfredag fyller Storkfrøken ett år. Tenk det da! Det blir så stas å feire hennes første fødselsdag. Kanskje ekstra godt akkurat nå. Men det blir ikke den eneste fødselsdagsfeiringen denne uken. Jeg fyller jo nemlig 39 på skjærtorsdag. Til sammen blir vi førti år! Vi skal bare ha liten feiring med nærmeste familie nå i påsken, men så tar vi det igjen med en større feiring helgen etter påske. Gleder meg.

Min 39-årsdag er en påminnelse om at jeg ikke har så god tid med tanke på å gi Storkfrøken søsken. Det er viktig for meg, og jeg kjenner at jeg er superklar for ny runde. Og… hold dere fast… siden min eggløsning falt seg slik at den havnet på en fridag, nemlig i morgen, og jeg betaler for oppbevaring av en dose sperm på klinikken bestemte jeg meg brått for at jeg skal gjøre en inseminering. Hipp, hurra. Så i morgen, blir Storkfrøken her i storkeredet sammen med Ønskebestemor, mens Ønskemor tar seg en svipptur til Danmark. Så sant som det er sagt altså. Om jeg har troa? Tja, … nei, egentlig ikke. Men bedre måte å bruke det strået på enn å fortsette å oppbevare. Jeg har allerede betalt for tre års oppbevaring av fem nye strå i spermbanken. Også har jeg jo 8 søskenembryoer på klinikken. Nei, ingen grunn til å drive å betale 1000 danske kroner i året på det ene strået med sperm.

Jeg var hos gynekolog på fredag. Da var folikkelen 18mm. Mulig jeg egentlig burde hatt tatt eggløsningssprøyte fredagskveld og inseminering i dag, men Maigaard er stengt på søndager, så jeg får prøve å ikke tenke på det. Maigaard mente jeg skulle sette eggløsningssprøyte i går kveld og at jeg skal insemineres i morgen klokka 14. Så da blir det slik. Jeg får satse på at det blir bra. I tillegg går jeg på prednisolon og jeg jeg skal ta albyl fra i dag… ah… har glemt. Må huske det nå.

Så det var en kjapp oppdatering. Og ja, jeg har forresten lært meg å bruke snapchat… trur jeg… ja, jeg vet ikke, men jeg tror jeg klarer det. Så nå har jeg begynt å legge til litt snaper på min Story. Så da kanskje jeg klarer å følge opp med å dele litt flimsnutter og bilder der.

Så hvis du har snapchat, så tror jeg at det er slik at du kan følge meg der. Jeg har brukernavn onskemor også er dette snapcoden min:

Aner egentlig ikke om det funker. Gi meg gjerne tilbakemelding om jeg har gjort dette riktig eller ei. Får du lagt meg til på snapchat med denne? Eller ble det bare tull?

Store påskeklemmer fra Ønskemor