Enestående mor

Tenk at jeg har kommet meg helt til uke 36 i dag. DET hadde jeg aldri trodd da jeg ble lagt inn på sykehuset for nesten 8 uker siden. Det er utrolig deilig å tenke på og det har virkelig hjulpet på motivasjonen for å holde ut i en uke til. Klarer jeg det, så er jeg i uke 37 og babyene vil da regnes som terminfødte, selv om det enda er 3 uker igjen til termindatoen da. For en uke siden var jeg nær ved å gi opp, men nå ser jeg at jeg skal alltids klare en uke til om jeg er så heldig at jeg får det. Det er ikke meg det skal stå på iallefall. Og akkurat nå tenker jeg at jeg skal gjerne gå så lenge som nødvendig for å slippe igangsettelse eller annen inngripen. Jeg ønsker veldig at kroppen min skal greie dette selv, så langt det er trygt for babyene selvfølgelig.

Jeg hadde egentlig ikke planer om å ta gravidbilder denne gangen slik jeg gjorde da jeg gikk med Storkfrøken. Det koster tross alt en del penger og jeg har jo et godt kamera selv. Det koster mye å få fotograf til å ta bilder. Men så kom jeg over en mulighet til å leie et studio og ta bilder selv. Ikke så enkelt tenker du kanskje, men jeg fikk med meg mamma, så hun tok bilder og jeg har fått en rekke fine bilder. Og herlehet så moro det var! Jeg blir som en unge igjen som har fått en favorittleke. I dag var litt generalprøve uten Storkfrøken, men jeg har jo lyst til å få med henne på noen bilder også sammen med magen. Så det har vi planlagt å prøve å få til på søndag. Det kan jo hende det skjærer seg med tanke på fødsel, men sånn er nå det. Vi får se om det blir.

Jeg ble så utrolig sliten av å ta bilder. Ryggen verker og alt er vondt. Trøtt ble jeg også. Så jeg har knapt fått sett på bildene og ikke fått gjort annet enn å laste dem over til pc og plukket ut et par til å vise fram. Det kommer nok flere etterhvert.