Enestående mor

Vi skriver 16.november og Storkfrøken er snart 8mnd. Hun og jeg lever her i vår lille, fine boble og ute i verden skjer det mye som både er skummelt og trist.

Flyktningene som strømmer inn over Europa og terrorangrep i Paris. Hvorfor? Hvorfor kan ikke vi mennesker bare leve sammen i harmoni side om side over hele verden? Terrorangrepet i Paris er ikke det verste som skjer. Det verste som skjer er det som skjer i Syria. Og vi i Europa må innse at dette kommer til å påvirke oss også. Sånn er det bare. Vi får sjokk når det skjer så nære. Men jeg frykter at det er noe vi kommer til å måtte venne oss til. Det sliter på et mammahjerte. Skal virkelig Storkfrøken være nødt til å vokse opp med dette? Jeg kunne skrevet mye om dette, men jeg orker ikke nå. Jeg synes det er for vondt å tenke på alt som skjer.

Det jeg egentlig skulle skrive om i dag, som overskriften peker på, er at jeg må gi meg selv en utfordring: En bloggutfordring. Jeg trenger det nå, ellers er jeg redd for at bloggen skal dø helt ut. Jeg skal ikke slutte å blogge og derfor skal jeg fra og med i dag, skrive et innlegg hver dag. Det er ikke sikkert alle innleggene blir like lange og gode, men jeg skal dele noe hver dag. Om jeg ikke får skrevet, så skal jeg iallefall få til et bilde.

For meg blir dette en utfordrende utfordring altså. Men jeg skal gjøre mitt beste. Hvor lenge tror dere jeg kommer til å klare utfordringen? Ett blogginnlegg pr dag (eller kjenner jeg meg rett, så blir det ett innlegg per natt… hehe)

I dag skulle egentlig jeg og Storkfrøken til Oslo på fotokurs del 3. Men da nyhetsoverskriftene i går varslet snøkaos i Oslo, kjente jeg lysten for å reise innover dalte mange hakk og jeg avlyste turen. Fotokurset skulle handle om kamerainnstillinger i dag og siden jeg alltid knipser fullstendig manuelt og gjør alle innstillinger selv, så følte jeg i utgangspunktet at jeg egentlig ikke trengte dette kurset. Jeg tror ikke at jeg gikk glipp av noe viktig selv om jeg synes det er veldig inspirerende å gå på kurs og dele fotoerfaringer med andre. Uavhengig om de andre har mye eller lite erfaring. Det er ikke det det kommer an på. Vi har alle øyne å se med. Så det er spennende å se, og kommentere hverandres bilder uansett.

Haha… snøkaos ja…. jammen var det ikke det de sa. Det ble vel ikke helt realitet vel? Men jeg har allikevel kjent i dag at det har vært deilig å bare være inne i dette været. Deilig å bare være hjemme i bobla når det regner ute. Heldigvis var det et lite opphold på dagen i dag, så vi fikk da en liten tur og bilde fra den turen delte jeg på instagram. Du kan gjerne følge meg der som @Onskemor.

Nå er jeg veldig spent på morgendagen. Storkfrøken skal ut på kjøretur sammen med Ønskebestemor alene uten meg. Mamma skal ta med seg Storkfrøken og besøke en annen mamma med ei lita jente slik at jeg skal få gjort litt her hjemme og at de to skal få litt tid sammen. Storkfrøken spiser både grøt og middag nå, og vil uansett nesten ikke ha pupp på dagen, så jeg ser jo ingen grunn til at ikke det skal gå bra. Men jeg kommer vel til å gå rundt meg selv her hjemme og lure på hvilken ende jeg skal begynne med.

Huff. Nå gråter hun igjen. Her er det bare å avslutte, for den siste timen har jeg blitt avbrutt maange ganger og kanskje fått skrevet noe her totalt 10 minutter. Resten av tiden har jeg ligget inne hos Storkfrøken og fått henne til å sove.

Så nå får jeg heller ta kvelden og legge meg inn til henne. Vi har begynt å samsove igjen etter at vi kom hjem fra hytta også. Det er både og med det. Men totalt sett, så sover jeg nok litt bedre på den måten.

Nå! Hvor mange dager (netter) på rad tror dere at jeg klarer utfordringen? Heder og ære til den som tipper nærmest. Ellers så ønsker jeg dere en god natt og en Happy Tirsdag!

Klemmer fra Ønskemor