Enestående mor

Du, som tiden flyr i godt selskap! Jeg glemmer helt at jeg har en blogg jeg. Eller glemmer det ikke, men rekker rett og slett ikke alt. Jeg prøver å ta meg sammen hele tiden, men nå skjønner jeg at jeg iallefall ikke kan love noe om blogging annet enn at jeg skal gjøre så godt jeg kan.

Kveldene etter at Storkførken har sovnet skal i tiden framover gå til studier og da kan dere skjønne at det blir lite tid igjen til blogg. Men når det er sagt. I kveld har jeg satt av tiden til å jobbe med skoleoppgave og da er jeg jo ekspert på å prokrastinere. Så vips blir det et blogginnlegg av det. Så kanskje studiene vil føre med seg mange prokrastineringsinnlegg framover. Jeg håper det, for jeg har så mye spennende på gang som jeg har lyst til å skrive om.

Storkfrøken nærmer seg 6mnd med stormskritt. Hvor ble tiden og den lille babyen min av? Hun har blitt stor så utrolig fort, så jeg sliter med å henge helt med. Hun har lært å snu seg både fra rygg til mage og fra mage til rygg. Da tar det ikke lang tid før hun er rundt i stua for å utforske utenfor den trygge lekematta. Der er det jo ikke noe gøy å ligge lenger. Ønskemor må ikke vente for lenge med å barnesikre leiligheten nå.

Livet med baby er herlig.  Selv om det er utrolig hektisk, og en ting jeg har tenkt på leeenge er at jeg må få tid til å ta litt vare på meg selv også. Nå er det uker imellom hver gang jeg tar på meg maskara, og det er kanskje den eneste sminken jeg har påført siden jeg lå på barsel… Monobryn har jeg fått flere ganger også. haha… jeg må le av meg selv. Jeg tok meg en skikkelig runde på badet mens mamma passet baby da jeg var på barsel og dusjet, stelte meg og sminket meg for å møte familien som kom på besøk. DET har jeg ikke fått tid til mye siden for å si det sånn. Håret har bare vokst og vokst inn i en lengre, men akk så mye tynnere, hestehale. Jeg har til tider vært så sprø på det håret at jeg har helt seriøst vurdert klippemaskina.

En dag var jeg helt klar og ringte mamma og lurte på om hun kunne klippe meg etter at Storkfrøken hadde sovnet. Heldigvis var mamma helt klar på at det ikke kom på tale. Hun ville heller både passe Storkfrøken OG spandere en time til frisør for meg. I dag kom jeg meg endelig til frisøren (betalte selv assa). For første gang i mitt liv kan jeg si at jeg er skikkelig blond. Det er en rar følelse. Dere kjenner meg jo som mellom-til mørk blond. Men tidligere i livet har jeg alltid farget håret mitt ganske mørkt. Aldri lysnet det i det hele tatt. I dag var altså dagen for å bli skikkelig blond. Så nå skal jeg finne ut om blondiner har det mer gøy. Jeg tror jeg vil finne ut at livet er mer gøy som blond, for nå som jeg har storkfrøken blir jo livet stadig mer morsomt uansett, så jeg trur ikke jeg skal gi hårfargen æren for det i tilfelle.

Men DU så deilig det var å få to timer i frisørstolen i dag. Jeg ble helt salig da hun skulle vaske ut fargen og masserte godt i hodebunnen. DET var en stund siden det. Det var så deilig at jeg vurderer å dra til frisøren oftere for å bare ta kur og få litt hodemassasje. HIMMEL så herlig.

Ønsker dere alle en god helg.

Klem fra Ønskemor